Overlever du livet, eller lever du livet?
Overlever du livet, eller lever du livet?

Overlever du livet, eller lever du livet?

Du har sikkert sett en del av dine facebook-venner eller de du følger på instagram som skriver «Livet leker!», «Livet er herlig!» eller lignende. For noen er det sant hele tiden, for de fleste er det sant i det øyeblikket, for enkelte er det aldri sant. Statistikken i Norge fra SSB viser at 7% av befolkningen i snitt opplever noe vi selv klassifiserer som kjipt minst 3 ganger i året (1). Viktige faktorer som øker andelen som opplever negative hendelser er annen seksuell legning enn heterofil, dårlig økonomi og lav utdannelse.

Selv om kjipe hendelser skjer oftere med visse faktorer, så er en enda viktigere faktor dette: «Hvordan takler du det?»

En studie (2) på veteransoldater fra USA ble det oppdaget at de som oppfattet livet som overveldende stressende hadde 3 ganger så høy risiko for å dø underveis i studietiden som var 20 år, sammenlignet med de som tok livet ganske med ro og taklet en utfordring om gangen. Militære veteraner alle sammen, men den mentale tilnærmingen var annerledes. Det interessante med studien var at den tok høyde for demografi (alder, høyde, økonomi, utdannelse m.m.).

Bildet er generert med K.I.

Og hvis du lurte på om stress er farlig for oss, over lang tid, så er svaret JA. Og ja, det ligger noe i uttrykket «Du gir meg grå hår!» Det er bare en liten presisering som er nødvendig. Det er ikke den andre som gir deg grå hår. Det er hvordan du tenker, om det den andre sa eller gjorde, som fører til din stressrespons og derved dine grå hår (3). Hvis du nå tenker at alt er ene og alene din egen feil….slapp delvis av. Vi er født med en viss grad av nevrotisisme (4). Det vi er født med kan vi ikke umiddelbart endre på, men vi kan forsøke å gjøre noe med våre egne evner. Vi kan trene og øve på å bli bedre til å tåle utfordrende hendelser og heller forebygge slik at vi i mindre grad opplever varig stress. Du kan lese mer om dette i Helsedirektoratet sitt dokument «Stress og mestring» (5).

Ser vi på statistikken fra SSB (1) om hvilke grupper som opplever negative hendelser oftere og sammenligner det med det longitudinelle studiet på militære veteraner kan det virke som om enkelte minoriteter i samfunnet blir født med, og i stor grad beholder nevrotisisme og negativt fokus gjennom livet. Hvis jeg kan ta en «superenkel forskning viser at» så er jeg tilbøyelig til å påstå at denne evnen til å fokusere negativt har hatt en stor betydning for menneskehetens overlevelse i tidligere tidsperioder. Men i dag er den en trussel mot god livskvalitet for enkeltindividet.

  1. https://www.ssb.no/sosiale-forhold-og-kriminalitet/levekar/artikler/negative-livshendelser–hvem-rammes-mest
  2. https://www.psychologytoday.com/us/blog/the-mindful-self-express/201410/find-relief-the-stress-lifes-daily-hassles
  3. https://www.nature.com/articles/nature10368
  4. https://psykologtidsskriftet.no/kronikk/2023/05/det-er-miljokrise-i-tilknytningspsykologien
  5. https://www.helsedirektoratet.no/rapporter/stress-og-mestring/Stress%20og%20mestring.pdf

(Fremhevet bilde er generert med AI, image generator, prompt: «A medium shot of a neurotic military veteran staring into the eyes of a free, brave, and happy transgender woman, in a quiet urban park, with a palpable sense of tension and contrast between their expressions, during the golden hour with soft light filtering through the trees, shot with a Nikon Z7 II, 50mm f/1.4 lens, natural warm tones –style raw –v 6«)

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *